Historie

Ved utbruddet av første verdenskrig ble kystartilleriets forter og befestninger bemannet med en minimumsbesetning som del av Norges nøytralitetsvern. Stortinget kom imidlertid til den erkjennelse at hovedstaden og blant annet Marinens hovedbase i Horten var ubeskyttet. Det ble derfor besluttet (1916) å etablere en ytre sperring av Oslofjorden - Midtsperringen Rauøy - Bolærne..

En kombinasjon av artilleri og miner skulle danne midtsperringen mellom fortet på Bolærne vestfoldsiden -  og  Rauøy fort på østfoldsiden. Disse fortene skulle beskytte både Marinens hovedbase i Horten og hovedstaden mot sjøinvasjon. I mangel av adekvat materiell, ble skipskanoner av forskjellig kaliber montert og fortene ble operative i 1917.

I mellomkrigstiden ble Midtsperringen forsterket ved at nye 15 cm kanoner ble montert på begge øyene. Disse var operative ved angrepet på Norge 8-9 april 1940, men generelt forfall i øving og vedlikehold gjorde at fortene ikke hadde den operative status som ønsket, og derfor ble Midtsperringens innsats noe variabel. Imidlertid var det Bolærne fort som holdt lengst ut i en etablert stridssituasjon og hindret forsyninger å ankomme hovedstaden i nesten 3 døgn.

 Under okkupasjonsmaktens store utbygging av kystbefestninger gjennom den annen verdenskrig ble denne sperrelinjen styrket. Etter den annen verdenskrig ble den ytterligere forsterket med fortifikasjoner, artilleri og minefelt, etter samme modell som det øvrige norske kystinvasjonsforsvaret under den kalde krigen.

Kystartilleriplanen av 1968, som var en ytterligere forsterkning og modernisering av kystartilleriet, omfattet montering av  nye kanoner og ildledning. På 1970-tallet ble det på Østre-Bolærne, montert 3 - 75 mm Tårnkanoner, med en skuddvidde på 12 km. Kanonene var teknisk avanserte og hele anlegget er sprengt ned i fjell, i regelen tre etasjer under kanonen. Disse fjellanleggene har integrert forlegning og mannskapene betjente både kanon og nærforsvar. (samme type kanoner - 3 stk. ble også montert på Rauøy)

Forsvaret hadde anlegg på både Østre, Vestre og Mellom Bolærne, samt flere av de omkringliggende øyene. Administrasjon, forlegning og selve fortet var lokalisert til Østre Bolærne, som har anlegg og anleggsrester fra hovedsakelig fire perioder: Etableringen av fortet, tysk byggevirksomhet forsterkninger under den kalde krigen samt utbyggingen av nytt administrasjons- og forlegningsområde i 1990. Forsvarets virksomhet på Bolærne - øyene opphørte i 2002

Kystartilleriet som våpen ble formelt nedlagt 17 juni 2007.